En kort Introduksjon

Begrepet ortomolekylær medisin ble første gang brukt i moderne medisinsk litteratur i 1968 av Linus Carl Pauling, vinner av to nobelpriser (Kjemi i 1954 og Fredsprisen i 1962).

Men uttrykket er av eldre dato. Alle kjenner vel det berømte utsagnet "La maten være din medisin og din medisin være din mat" Utsagnet blir tillagt Hippokrates, mannen som blir kalt legekunstens far. Det var også han som var den egentlige grunnleggeren av Ortomolekylær medisin, som har sitt navn fra det greske orthos, som betyr riktig eller korrekt.

I dag, flere tusen år senere, begynner stadig flere å se meningen med budskapet i utsagnet. Noen kaller denne medisinske retningen ernæringsterapi eller biologisk medisin. I Skandinavia har de fleste leger blitt enige om å kalle den for Komplementær medisin, fordi man ønsker å understreke at den ikke skal være en konkurrent til skolemedisinen, men en samarbeidspartnmer. Brukes den slik, vil også den farmakologiske medisinen virke bedre, og vi får friskere og lykkeligere pasienter.

Hvorfor blir vi syke?

Komplementærmedisin bygger på en enkel og logisk teori om at sykdom skyldes ubalanse i kroppen, noe som kan forårsake både fysiske og psykiske lidelser. Kroppen mangler de råstoffene den trenger for å motstå sykdom. sykdom kan også være tegn på at organismen er svekket av skadelige stoffer.

Prinsippene i Komplementærmedisin er altså at man kan holde seg frisk gjennom å passe på at kroppen har nok av de råstoffene den trenger for å lege seg selv. På samme måte kan man også helbrede sykdom ved å tilføre kroppen de råstoffene den av en eller annen grunn ikke lenger har nok av selv.

En sykdom som for eksempel viser seg som eksem på huden, er sluttstadiet i en kjede av ulike reaksjoner. Eksemet er toppen av isfjellet, den lille synlige delen som stikker opp "over vannet". Under "vannet" finner vi den egentlige årsaken til at en sykdom har utviklet seg. Den skaden vi ser for eksempel på et røntgenbilde, er sluttstadiet i en lang prosess som begynte som en feilinformasjon til cellen. Den medførte igjen en feilfunksjon som skapte ubalanse i cellen. Når sykdommen har bitt seg fast, oppstår det skade på vev og struktur, og først på dette stadiet er skolemedisinen i stand til å oppdage feilen.

Komplementærmedisin bygger på at det er et sett hovedårsaker til at vi blir syke:

- En svak konservering i kroppen

- Overbelastning av uegnet mat

- En forskyvning i kroppens syre-base-balanse

- Feilinformasjon fra "støysendere" i kroppen, f.eks betente tenner.

De tre første har sammenheng med en ubalanse i kroppen og mangel på viktige vitaminer og mineraler - og dermed de viktige antioksidantene som vi trenger for å takle de belastningene vi utsettes for gjennom livet.

 

Hovedårsakene til sykdom!

- En svak konserveringsevne i kroppen - vi kan kalle det en utilstrekkelig beskyttelse mot "rusten" eller harskheten som er et biprodukt av alle de kjemiske reaksjonene som foregår i kroppen vår hele tiden, og mot giftpåvirkning utenfra, f.eks fra tungmetaller og miljøgifter.

- En overbelastning i organismen som følge av mat som er uegnet for den blodtypen vi har, altså en matintoleranse.

- En forskyvning i kroppens syre-base-balanse slik at syren hoper seg opp i kroppen. En slik forskyvning skyldes ofte dårlig ernæring, dårlig tarmfunksjon, passivitet eller fysisk og psykisk stress.

- Feilinformasjon fra "støysendere" i kroppen, f.eks betente tenner. Det er nødvendig med en nøyaktig analyse av røntgenbilder av tennene. Ofte er det slik at verken leger eller tannleger oppdager at tennene kan være årsaken til en sykdom.

Det er mye man kan gjøre selv. Man må lære å lytte til kroppen - hva slags plager som kan komme om du spiser feil i forhold til blodtypen din, om du har forkalkede blodårer eller betente tenner.

 

Vi er Alle Forskjellige.

Utgangspunktet i komplementærmedisin er at vi mennesker er helt forskjellige, takler belastninger ulikt og trenger indivduell behandling. Vi har alle ulik konserveringsevne i kroppen.

Knut Flytlie gjør en sammenligning med bilmerker. Det er selvfølgelig vesentlige forskjeller mellom en menneskekropp og en bil. Bilen består av døde, stabile komponenter, mens kroppen vår inneholder ca. 12 billioner celler som skal forny seg fortløpende grunnet begrenset levetid. Hver dag produserer kroppen 50 millioner hudceller, og hele tarmslimhinnen på 300m2 skiftes ut hver uke. Hver celle inneholder omkring 2000 små kraftverk som kalles mitokondrier, som skal produsere den energien som er nødvendig for å holde den kjemiske produksjonen i gang.

Man har beregnet at det hvert sekund finner sted ca 30 billiarder biokjemiske reaksjoner i den menneskelige organismen!

Om vi bruker bilen som eksempel: Vi forventer vel at en dyr Rolls-Royce holder lenger enn en billig Lada! Det er genene våre som bestemmer om vi tilhører "Lada-typen" eller "Rolls-Royce-typen". Men mye tyder på at hvis vi gir den menneskelige Lada-utgaven riktig og nok pleie - om vi "voksbeskytter lakken" og sørger for å "rustbeskytte understellet", kan den holde seg like godt som en Rolls-Royce. de som er født med dårlig helse, trenger med andre ord mer tilskudd og hjelp for å leve like lenge som de som er født med "Rolls-Royce-helse".

 

Skolemedisinens reaksjoner på komplementærmedisin.

Hittil har skolemedisinen ikke helt villet akseptere at komplementærmedisinen kan gi viktige bidrag til helsen vår. Fortsatt tror mange leger for eksempel at Vitamin C er farlig, andre mener det er totalt uten effekt.

Kunt Flytlie mener personlig at den farmakologiske industrien ikke har vært spesielt interessert i å spre riktig og viktig kunnskap om vitaminer, siden ingen kan ta patent på vitaminene og dermed tjene penger på dem.

I tillegg innebærer farmakologisk medisin altfor ofte at det "skytes med for store kanoner". Dermed oppstår bivirkninger og andre komplikasjoner. 

Vitaminer

Navnet vitamin stammer fra en polsk biokjemiker som kalte vitaminer for livets aminosyre (vit=liv, amin=aminosyre). Vitaminer er organiske forbindelser som kroppen trenger til stoffskifteprosessene. Dette er stoffer som må tilføres utenfra, enten via kosten eller via kosttilskudd. Kroppen lager noen få selv - blant annet vitamin B-3, vitamin D og vitamin K.

Den beste vitaminkilden er maten i et variert kosthold, dernest kosttilskudd hvor råvarene er fra naturlige kilder. I dag selges de fleste kosttilskudd med syntetisk fremstilte vitaminer. (The Broccoli Company har kosttilskudd produsert på naturlige kilder etter GMP standard). Vitaminene deles inn i to hovedgrupper, de fettløselige og de vannløselige.

Til de fettløselige vitaminene regnes A-vitamin, betakaroten, D-, E-, og K-vitamin. Generelt har disse følgende felles karakteristika:

  • deponeres i fettvev og lever og kroppen henter dem frem ved behov
  • sjelden mangeltilstander
  • utskilles gjennom avføringen
  • kan gi negative reaksjoner ved store doser over lang tid
  • de beste kildene for fettløselige vitaminer er plantefettstoffer, planteoljer, grønnsaker, kjøtt, lever, smør, fisk og eggeplommer
  • styrken oppgis oftest i internasjonale enheter (I.E)

B-vitaminer og C-vitaminer regnes som de vannløselige vitaminene. Følgende generelle karakteristika gjelder for disse:

  • forekommer i kroppsvæskene, serum, plasma og i væsken mellom cellene
  • lagres i små mengder, derfor er daglig tilførsel viktig, og mangelsykdommer er vanligere
  • utskilles gjennom urinen
  • uskadelige for kroppen, selv i store doser, da overskuddet skilles ut i urinen
  • finnes i frukt, grønnsaker, kjøtt og meieriprodukter
  • måleenhetene oppgis enten som mikrogram eller milligram

Det er viktig i hverdagen å sikre kroppen et Optimalt Inntak av vitaminer, da du vil merke økt energi og generell bedret helse.

Polargo har Økologiske Helsekostprodukter som gir en Optimal Helse, les mer om produktene her: http://kund.polargo.com/Haugen76

 

 

 

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE