Hvorfor er Vann viktig?

Den beste måten å opprettholde væskebalansen i kroppen er å drikke mye vann. En voksen person trenger i gjennomsnitt minst 2,5 liter væske hver dag.

Fordelene ved å drikke vann: 
- VANN er den sunneste tørstedrikken
- VANN er helt kalorifritt
- VANN er viktig for mange av kroppens egne prosesser
- VANN øker konsentrasjonen og bedrer yteevnen, mister kroppen 1% vann, minsker prestasjonsevnen din med 10%
- VANN kan motvirke trøtthet og hodepine
- VANN er også nødvendig for hudens fuktighetsbalanse. Drikker du nok vann, ser huden yngre ut

Kroppen behøver vann for å oppta næringsstoffer og for å transportere dem fram til de cellene som trenger det. Vann må også til for å hjelpe kroppen med å kvitte seg med avfallsstoffer gjennom avføring, urin, svette og damp ved utånding.
 

Det er ekstra viktig å drikke mye vann hvis du holder på med en utrensingskur fordi kroppen da vil skille ut større mengder avfallsstoffer enn ellers. Disse avfallsstoffene bør helst komme ut av kroppen din så fort som mulig – så unngår du å få bivirkninger av kuren (vondt i hodet etc.).
 

Vann vedlikeholder, reparerer og fornyer cellene i kroppen din, samtidig som det øker forbrenningen og demper sultfølelsen.
 

Hvis kroppen får for lite vann, forsvarer den seg ved å beholde vannet i de viktigste organene. Resultatet kan bli hovne hender og føtter. Har du problemer med vann i kroppen, kan det også være at du spiser for mye salt, for salt binder vannet i kroppen. Da trenger du enda mer vann for å fortynne saltet.
 

Drikker du vanndrivende væsker som kaffe, sort te og alkohol, er det også viktig at du husker på å drikke tilsvarende mer vann for å veie opp væsketapet.
 

Når væskebalansen i kroppen ikke er riktig, vil du ofte merke det i form av uttørringssymptomer som hodepine, konsentrasjonsvansker, svimmelhet og noen ganger også kvalme. Ved høy lufttemperatur, hard trening eller når du har feber, trenger du enda mer drikke enn ellers fordi du svetter mer. Dette er kroppens måte å få ut overskuddsvarmen på.
 

Sørg for å ha en vannflaske lett tilgjengelig – da vil du stadig bli minnet om at du må drikke vann.
 

Det aller beste for kroppen er å drikke renset vann.
 

Det er også deilig å drikke vann tilsatt en sitronskive eller bare noen dråper med sitronsaft. Dette kan også være gunstig for syre-/basebalansen i kroppen.
 

Hvordan kan du vite om du får i deg nok vann? Det enkleste er faktisk å sjekke fargen på urinen. Om morgenen er den konsentrert og mørk, mens den om dagen bør være lys og gjennomsiktig. Da har du drukket tilstrekkelig.
 

Ta gjerne et glass vann ekstra etter at du har lest denne artikkelen – kroppen din vil takke deg for det!

Produkter som renser Vann: KLIKK HER!

v Willy Jacobsen (Origum vann og terapi)

Vann – det er livsviktig for oss. Vi bruker det helt selvfølgelig, uten å tenke noe særlig over det. Mange har et nærmest likegyldig forhold til vann. Som et paradoks til det, finnes det ikke noe stoff som innehar så mange fenomener og nærmest mystiske egenskaper som nettopp vann. Dette burde virkelig anspore til mer forskning. Dessverre er det vanskelig å få tak i kapital til prosjekter som ikke gir inntekter i tifold. Men uansett er det en vanlig oppfatning blant både leg og lærd at vi ennå ikke kjenner alle vannets hemmeligheter.

Vann er en betingelse for at liv kan skapes og leves. Vannets egenskaper sørger for vær og klima; selve naturen er bygd opp gjennom ett gigantisk og komplisert kretsløp: Hav – skyer – regn – elver – grunnvann – hav.

Innenfor dette hovedkretsløpet finnes mange del kretsløp, for eksempel treet. Et stort løvtre trekker opp ca. 30.000 liter fra grunnvannet pr. år, eller omtrent 80 liter pr. dag. Av dette fordamper ca. 70 liter til luften sammen med produsert oksygen. Vannet som suges opp fra grunnvannet transporterer alle mineraler og næringsstoffer som treet trenger ( ref. kilde 1 ).

Overalt i naturen er avfall fra en livsform nødvendig næring og råstoff for andre. Ingenting tilføres, ingenting går til spille! I dette enorme kretsløp mellom liv og død i naturen, så er vannet den ideelle transportør blant annet på grunn av dets evne til å oppløse stoffer og forbinde seg med dem.

Vannets spesielle egenskaper:

-           Vannmolekylet består av 2 gasser: hydrogen og oksygen - som sammenkoblet danner det minste molekyl som finnes blant faste stoffer og væsker. Hydrogen er på sin side det aller minste og enkleste atom med kun ett elektron og ett proton. Hydrogenatomets polare kobling til oksygen gjør at vannmolekylet har stor evne til sammenkobling med andre vannmolekyler. Hexagonal kobling (6 stk) er det optimale for vår organisme. Kranvann har gjerne det dobbelte eller mer.

-           Vannets egenvekt er høyest ved 4 grader C. Ved denne temperaturen har vannet størst bæreevne.

-           Vann har hukommelse! Det registrerer og lagrer frekvensene som treffer vannets ”vindu”, eller kommunikasjonskanal. Vannets hukommelse er også svaret på hvorfor homøopatiske midler virker. Om noen av vannets spesielle egenskaper falt bort, ville kretsløpet bryte sammen og forutsetningene for alt liv på jorda ville opphøre.

Nå vil du sikkert protestere og hevde at vann er bare vann og ikke kan huske noe som helst; til det trengs en hjerne.

Men stopp litt! Riktig nok har ikke vannet noen hjerne i vår mening, men hjernen har vann! Det er et faktum at hjernen er det organ i kroppen som inneholder mest vann (omkring 85 prosent). Kanskje er det nettopp vannets egenskaper som fører til en velfungerende hjerne?

Vannets evne til hukommelse er bevist gjennom fotografering av iskrystaller, hvor vannet er utsatt for tanker, musikk, vibrasjoner, og energier av forskjellige kvaliteter. Dr. Masaru Emoto fra Japan har forsket på dette og påvist at rent vann fra naturens side danner vakre og symmetriske krystaller, i motsetning til kranvann som inneholder klor, tungmetaller og andre skadelige kjemiske stoffer som i sin tur gir bilde av av kaos eller svært mislykkede krystaller. Tilsvarende vakre krystaller dannes av vann påvirket av positive, kjærlige tanker og takknemlighet i motsetning til negative tanker og holdninger, likeledes er det når man utsetter vann for klassisk musikk kontra hard rock ( ref. kilde 2 ).

Vannets evne til å skape krystaller gir altså en mulighet for å lese av helsetilstanden til det aktuelle vannkretsløp. Fotografering av vannkrystaller er kanskje fremtidens blodprøve av jorden.

Dette blir enklere å forstå når det ses i lys av de gamle læresetningene fra det fjerne Østen: Alt er energi. Energi er frekvenser, vibrasjoner, bevegelser. Alt er under kontinuerlig forandring i bevegelse mellom motsetningene yin og yang.

Vannets store evne til å løse opp stoff, samt å bære med seg alt det møter på i sitt kretsløp, er avgjørende nødvendig i hele naturen. Men dette har etter hvert fått en alvorlig bakside.

Etter vel 50 år med blomstrende kjemisk industri finnes det i dag neppe et eneste produkt i våre omgivelser som er fri for kunstig fremstilte kjemiske stoffer. Til og med maten vår har uønskede kjemiske tilsetninger. Forurensing i luften gir sur nedbør som igjen løser ut kjemiske stoffer og metaller (for eksempel aluminium), fra jorden og alt annet som vannet får kontakt med.

Alle disse kjemiske stoffene vil med tiden ubønnhørlig komme inn i jordens naturlige kretsløp og dermed også inn i våre drikkevannskilder. Våre utmerkede vannverk er ikke fullrenseanlegg, de bruker også kjemi i sin vannbehandling - som for eksempel klor. Oppløste kjemiske stoffer, metaller og mineraler finnes fortsatt i vannet.

Økende antall tilfeller av diffuse plager, overfølsomhet, allergier og så videre tyder på at kroppens immunforsvar og rensesystemer overbelastes. Det er derfor en god investering å hjelpe kroppen ved å drikke renset vann. Kroppens immunforsvar og rensesystemer får frigjort ressurser og kapasitet som kan gi oss bedre beskyttelse mot blant annet virus, parasitter, bakterier og kjemikalier.

Vann er uløselig knyttet til liv og helse, og er vårt viktigste næringsmiddel, men det bør renses og revitaliseres. Kranvann har tapt sin opprinnelige energi blant annet ved at det er tvunget gjennom pumper og kilometervis med rette rør. Vanligvis er det også så forurenset at kroppen taper energi ved å bruke det! Kroppen forbruker mer energi på å rense vannet enn vannet tilfører oss.

Revitalisering innebærer at vannmolekylene via et konkret bevegelsesmønster får endret sin struktur, får høyere egenfrekvens og opptar mer energi og får en hexagonal binding som er det optimale for mennesker og dyr. Samtidig får vannet en balanserende effekt som beskytter mot elektromagnetisk stråling og gir en rekke andre positive virkninger, og har gnistrende vakre krystaller! Ingen kunstige hjelpemidler benyttes som magnetisme, elektrisitet, eller lignende benyttes, kun naturlig form og bevegelse.

Fritt helsevalg betyr at vi tar ansvar for egen helse og det omfatter også retten til å kunne drikke renset og revitalisert vann.

Kilder:

1) Vann = liv, Fredric Vester, Eikstein forlag, ISBN 82-90601-05-0
2) The hidden message in water, Masaru Emoto, Beyond Words Publications, ISBN 1-58270-114-8

Vurdere en Vannrenser: KLIKK HER!

Formelt sett trygt eller garantert helt trygt

– hva tar du sjansen på å velge?

Av Alfie Lipshultz (oversatt utdrag fra en artikkel i det amerikanske tidsskriftet Water Conditioning & Purification no. 12 - 2008)

Synes du dette var interessant? Du kan lese resten av artikkelen på originalspråket (amerikansk) her:

Legally Safe and Totally Safe are Two Different Addresses - Where Do You Want to Live?

I butikken har du mulighet for å velge hva du vil kjøpe: en kylling proppfull av antibiotika og steroider eller en økologisk kylling. Den ene er formelt sett trygg å spise og den andre er garantert helt trygg – hvilken ville du ta med hjem og servere til familien din?

Bilen din trenger nye dekk, og du har valget mellom brukte, regummierte dekk eller helt nye radialdekk. De første er formelt sett trygge og de andre er garantert helt trygge – hvilke ville du velge til familiens bil?

Disse to sammenligningene er enkle å forstå. Akkurat lik metode kan brukes til å illustrere forskjellen mellom vanlig springvann eller ubehandlet brønnvann kontra renset vann.

Formelt sett trygt?

USAs ”Clean Water Act” – ”Rent Vann-vedtaket” – omtaler 91 forurensende stoffer. Hvis springvann inneholder lavere nivå enn maksimumsnivået av disse forurensningskildene definert som akseptabelt i det nevnte vedtaket, vil vannet formelt sett være trygt. Det amerikanske miljøverndepartementet ser nå nærmere på 10.000 andre forurensende stoffer – som foreløpig ikke er regulert, men som er kjent for å opptre i springvann. Departementet vurderer å regulere ytterligere 104 stoffer i tillegg til de nåværende 91.

”Rent Vann-vedtaket” regulerte opprinnelig kun 22 forurensende stoffer i 1974. Ettersom årene har gått, har omfattende forskning omkring vann resultert i at mange av disse stoffene har blitt omdefinert og blir nå ansett som enda mer skadelige. Nivåene for hva som er formelt sett trygt har derfor blitt ytterligere senket siden 1974.

Det finnes ikke noe som heter trygt, tryggere og tryggest vann. Logisk tankegang vil være at vann som vi for 20-30 års siden anså som formelt sett trygt å drikke, ikke blir godkjent av nåværende standarder eller framtidige standarder for vannkvalitet.

Kommende forurensningskilder

De siste 10 årene har det blitt rapportert om stadig flere funn av narkotiske stoffer i drikkevann over hele verden. Dette gjelder særlig rester etter medisiner beregnet for dyr, og disse stoffene bør absolutt ikke inntas av mennesker.

Ingen av disse typene av forurensningsstoffer er regulert i Rent Vann Vedtaket. Mange av disse stoffene blir enda mer giftige når de kommer i kontakt med klor.

Vi vet foreløpig ikke nok om disse forurensningskildene. Men uansett, har du valget mellom hva som er formelt sett trygt eller garantert helt trygt, er det vel ingen tvil om hva du helst vil velge?

Finn Din Vannrenser Her: KLIKK HER!

Av KETIL HYLLAND, professor ved Universitetet i Oslo, leder av Miljøgiftsutvalget (kronikk i Aftenposten 28.09.2009)

Det er en politisk målsetning at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal stanses innen 2020.

Vi vet fremdeles veldig lite om hvordan lave nivåer av tusenvis av fremmedstoffer i blanding påvirker oss og naturen.

Ukjente stoffer

For litt over 40 år siden oppdaget den danske kjemikeren Søren Jensen noen ukjente stoffer da han analyserte en død fiskeørn. De var på den tiden klar over at insektmidler som DDT var lite nedbrytbare og kunne ha effekter i naturen, men dette var første gang noen hadde sett at det samme gjaldt polyklorerte bifenyler eller PCBer.

Både DDT og dets nedbrytningsprodukter og PCB, som egentlig er en blanding av over hundre lignende stoffer med ulike effekter, finnes nå i varierende mengder i de fleste organismer på jorden: I deg, meg, isbjørner på Svalbard og pingviner i Antarktis.

Gradvis forgiftning

Vi vet etter hvert en hel del om hvordan disse miljøgiftene kan påvirke hormonregulering, gi kreft eller redusere læreevnen hos barn. Myndigheter, særlig i den vestlige verden, har da også fanget opp det problematiske i en gradvis forgiftning av miljø og egen befolkning, noe som har ført til at det er iverksatt nasjonale og internasjonale tiltak for å redusere produksjon og bruk av disse og andre giftige stoffer, riktignok ofte under høylytte protester fra dem som har økonomiske interesser i fortsatt produksjon og bruk av de aktuelle stoffene.

Dette må vel bety at alt er i den skjønneste orden? Vi vet noe om hvilke stoffer som er farlige og det blir gjort noe for å hindre at vi blir forgiftet? Vel, det er ikke helt så enkelt, dessverre. Det er fem hovedgrunner til det:

1. Mengder i omløp

For det første har vi allerede i over et halvt århundre brukt store mengder av stoffer som PCB og DDT. Det finnes fremdeles mengder av slike miljøgifter i våre omgivelser, i jord, i avfall, i produkter, i bygninger, i sjøbunnen og andre steder. Vi blir ikke kvitt en gradvis lekkasje fra mange av disse til miljøet og til slutt til oss selv. For eksempel er det innført kostholdsråd i omkring 30 fjord- og havneområder langs norskekysten, der myndighetene fraråder å spise sjømat på grunn av høye konsentrasjoner av miljøgifter i sjøbunnen. Bruk av miljøgifter fører også til at farlig avfall oppstår og må håndteres i kommende årtier. Det er anslått at det finnes rundt 150 tonn PCB igjen i eksisterende bygningsmasse, til tross for at stoffet ble forbudt tidlig på 1980-tallet. Dette betyr at vi vil måtte håndtere PCB-holdig avfall i flere tiår fremover.

2. Brukes, tross kunnskap

Den andre grunnen er at vi tilsynelatende ikke har lært nok av historien. Det produseres og brukes fremdeles kjemikalier som vi i utgangspunktet burde vite har potensial til å bli miljøgifter. Bromerte flammehemmere har lenge vært brukt i blant annet elektriske produkter. Det nyeste eksempelet er de fluorerte stoffene, som vi kan finne for eksempel i enkelte allværsjakker. En rekke miljøgifter transporteres nordover med luft- og havstrømmer. De tungt nedbrytbare miljøgiftene i ulike produkter finner vi igjen i sjøfugl og pattedyr langs norskekysten og i Arktis.

3. Dårligere kontroll

Den tredje utfordringen er fortsatt produksjon og bruk av miljøgifter i land med lavere grad av regulering og kontroll enn i Europa. Som vi har sett eksempler på de siste årene, kan dette føre til at vi kan kjøpe leker i våre butikker med uakseptable nivåer av miljøgifter. Det finnes rett og slett ikke et tilstrekkelig godt system til å regulere hva som havner i produkter. Omsetning av produkter med innhold av miljøgifter fører også til farlige utslipp og problemer for helse og miljø i produksjonslandene. Et lignende problem knytter seg til fortsatt bruk av miljøgifter som er «uunnværlige». DDT er for eksempel veldig effektivt til å drepe mygg. Fortsatt bruk noen steder vil kunne begrense spredning av malaria og redde livet til mange mennesker. Hvis vi skal ha noe som helst håp om etter hvert å redusere innvirkningen av miljøgifter på vår egen helse og miljøet må det finnes alternativer også for stoffer som DDT.

4. Begrenset kunnskap

Den fjerde årsaken er kanskje den mest skremmende. Vi vet fremdeles veldig lite om hvordan lave nivåer av hundrevis eller tusenvis av fremmedstoffer i blanding påvirker oss og naturen. Selv om det kanskje høres merkelig ut, er vår kunnskap om miljøgifter og andre fremmedstoffer i stor grad begrenset av hva vi kan analysere med etter hvert svært avanserte kjemiske instrumenter. Det har vært en fantastisk teknologisk og kompetansemessig utvikling i kjemisk analyse, men det er fremdeles slik at vi stort sett finner det vi leter etter, fordi analysene må være veldig spesifikke for at de skal kunne brukes til å finne lave nivåer av forskjellige stoffer. Går vi tilbake til Søren Jensen, fiskeørner og PCB, ser vi hvor verdifullt det kan være å lete litt ved siden av det egentlige målet for en analyse.

5. Stadig nye stoffer

Den femte og siste grunnen til at det er vanskelig å ha full oversikt over miljøgifter er at det stadig utvikles nye stoffer og produkter. Det er etablert et ambisiøst europeisk system for kontroll av både eksisterende og nye stoffer, REACH, som skal sikre oss mot at vi blir utsatt for uakseptable nivåer av tusenvis av potensielt giftige stoffer. Dette vil føre til en klar forbedring i forhold til tidligere. Vi bør kunne forvente at det ikke er på vei nye stoffer som PCB og DDT. Men systemet har sine svakheter, blant annet når det gjelder å ta høyde for eventuelle effekter av blandinger av ulike kjemikalier.

Alvorlig trussel

Generasjonsmålet er en politisk målsetning som innebærer at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø skal stanses innen 2020. Dette er en ambisiøs målsetning, men ikke desto mindre viktig. Det er etablert et offentlig utvalg, Miljøgiftsutvalget, som skal gi råd til Regjeringen om mulige tiltak for å redusere påvirkning av miljøgifter på vår helse og på miljøet. I juni 2010 skal en offentlig utredning overrekkes Miljøverndepartementet. Til dette trenger utvalget hjelp, og i løpet av det kommende året vil utvalget diskutere miljøgiftproblemer og mulige tiltak med norske fagmiljøer, bransjeorganisasjoner og allmennheten.

Kontroll med kildene

Det er kanskje urealistisk å tro at Norge skal være fritt for miljøgifter i 2020, men det bør være fullt mulig å få kontroll med de viktigste kildene og redusere miljøgiftpåvirkningen for både den norske befolkning og miljøet i forhold til dagens situasjon.

(Kilde: Aftenpostens nettutgave)

Start Rensing av Vannet i dag! Klikk Her!