Betente Tenner

Betennelser i tenner og tannkjøtt kan være årsak til alvorlige sykdommer. Disse sammenhengene blir imidlertid svært ofte oversett når en pasient kommer til legen eller tannlegen. Syke tenner faller mellom alle stoler i helsevesenet, fordi få leger og tannleger interesserer seg for sykdom i tenner som årsak til dårlig helsetilstand. Tannlegene er mest opptatt av tennenes tyggeevne, tyggeflate og estetikk. Legene oppfatter ofte ikke tennene og munnhulen som en del av deres medisinske fagfelt.

Erfaring gjennom mange år viser oppsiktsvekkende raske og gode resultater når pasienter får betente og syke tenner trukket ut. Dette gjelder ofte pasienter som har vært hos utallige leger og professorer, mange har ligget på sykehus i ukevis og blitt undersøkt og skannet på kryss og tvers. Alle prøver har vært normale, men de er like syke. 

Flere pasienter har forsøkt alternative terapeuter både i inn- og utland, og brukt flere hundre tusen kroner på å bli friske. Til slutt viser det seg at det er en betennelse i en tann - noe ingen har tenkt på eller oppdaget. De blir sendt til en tannlege som trekker tannen, og som passer på at kjevebenet blir renset og skrapt rent, og så er de friske i løpet av en måned eller to. Ofte er dette pasienter med kroniske sykdommer, der både pasient og samfunn kunne ha spart både krevende undersøkelser og store utgifter.

Forholdet mellom Tennene og Resten av Kroppen

Tanninfeksjoner er relativt vanlig, og mange blir dessverre gående med dem i mange år uten at noe gjøres.

I betente tenner finnes en lang rekkebakterier, og mange av dem er såkalte anaerobe, det vil si at de ikke trenger eller ikke tåler fritt oksygen. Disse bakteriene ødelegges når tannen kommer ut og det kommer luft til. I et lufttomt rom, slik som på rotspissen av en tann, produserer de imidlertid gģsom så kan sive ut gjennom små huller i tannen. Immunsystemets celler når ikke inn for å ødelegge bakteriene på innsiden (blodforsyning og nerve er fjernet i en rotfylt tann), men næringsrike væsker kan nå inn og gi næring til bakteriene og dermed grobunn for ytterliger vekst. Bakteriene er beskyttet inne i tannen og produserer giftstoffer som påvirker kroppen.

Hver eneste tann har en forbindelse med en meridian eller energibane i kroppen, et system som hele akupunkturmedisinen bygger på. Et menneske har 14 hovedmeridianer. Alle disse meridianene går via tennene. Når en tann blir betent, stopper energiflyten i den tilhørende meridianen eller akupunkturbanen. Da oppstår det på et eller annet tidspunkt sykdom i det svakeste organet langs meridianen.

En betennelse ved rotspissen på en tann kan altså blokkere energiflyten i den tilhørende meridianen og fremkalle sykdom langt vekk fra tennene. Dette er så lovmessig at man bare kan se etter hvilken tann som er betent og deretter raskt finne ut hvilke sykdommer og problemer man er mest utsatt for.

Et eksempel: Betennelser i fortennene i overmunnen kan gi økt sykdomsrisiko i underliv og blære og kan føre til sterilitet, impotens, nedsatt humør og mindre kreativitet. Ledd i føtter, korsben, haleben og knær er blant de mest utsatte. Fortennene har forbindelse med den meridianen som heter blæremeridianen. Sykdom oppstår gjerne i det svakeste organet langs meridianen.

 Generelt er det slik at jo lenger fremme i munnen en betent tann sitter, desto større "støysenderkapasitet" har den - desto større er altså risikoen for at den kan forårsake eller påvirke et sykdomsforløp i kroppen. En betent fortann påvirker bl.a muskulaturen. Det er eksempler på at noen på grunn av en betent fortann har fått skjevhet i bekkenet og etterhvert har blitt fullstendig invalidisert.

Pasienter som har et avstumpet følelsesliv, eller som får ufårstelige gråteanfall eller raserianfall, har også svært ofte betennelse i en tann forrest i munnen.

Immunsystemet settes i konstant alarmberedskap når det er betennelse i en tann. Ganske lenge er det i stand til å produsere antistoffer mot bakterier fra tennene, men i det lange løpkan det bli overbelastet. Da må man fjerne tannen som er årsaken til betennelsen, slik at immunsystemet kan begynne å bygge seg opp igjen.

Ulik Risiko

Ulike risikofaktorer påvirker om du kommer til å få problemer med en betent tann, i hvilket tempo det vil skje, og hvor store problemene vil bli. Hvis du har for mye syre i kroppen, har mangler, belastninger eller et generelt dårlig immunsystem, kan sykdom utvikle seg fort. Arvelighetsfaktorer kan også spille en rolle.

Andre kan gå med en betent tann eller to i 20 år uten store problemer. Alvorlige sykdommer rammer først når immunforsvaret svekkes av alder eller livsstil. I en sterk og sunn kropp fremkaller de ikke sykdom, men i en svekket organisme kan de bli dråpen som får begeret til å flyte over og resultere i sykdom.

Bakterier Sprer seg med Blodet

Mange forskere har begynt å interessere seg for sammenhengen mellom munnbakterier og betennelser andre steder i kroppen.

Professor og tidligere forskningsdekan Ingar Olsen ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo er en av dem som har gjort omfattende forskning på dette området. Han er opptatt av hvordan bakterier fra munne kan spre seg med blodbanene i kroppen. Han har analysert DNA fra bakterier i vevsprøver av utette hjerteklaffer, utposinger fra hovedpulsåren, blodpropper i hjertet og hjerneblødninger, og har funnet at mange av bakteriene i disse prøvene stammer fra munnhulen. Han sier blant annet at hos pasienter med tannkjøttsykdommen periodontitt danner det seg sår i lommer ved tannfestet, og bakteriene får dermed tilgang til blodbanene i kroppen.

Tidligere har man trodd at bakteriene i munnen blir uskadeliggjort av kroppens immunforsvar, sier Olsen, men hos pasienter med nedsatt immunforsvar fungerer ikke dette optimalt. Bakteriene får passere og når frem til andre organer i kroppen. Han er forsiktig med å antyde at bakterier fra munnen er direkte årsak til forskjellige sykdommer, men undersøkelser viser at bakteriene kan medvirke til ulike sykdommer. Hos andre pasienter kan de være med på å utløse åreforkalkning og hjerneslag (referanser på www.vitamindoktor.com/cm444).

Andre forskere er  interessert i å se nærmere på sammenhengen mellom tannbakterier og diabetes, kols og for tidlig fødsler. Dette er spennende forskning, fordi den ser munnhulsen i sammenheng med resten av kroppen. 

Rotfylte Tenner

Etter min mening bør man ha et ekstra fokus på alle rotbehandlede tenner. Rotbehandlede tenner er dødt vev som har fått lov til å bli i kroppen for å utføre en tyggefunksjon. Dødt vev avgir noen giftige stoffer som kalles kadaverproteiner, som merkaptan, indol og skatol. Indol er for eksempel kjent i forbindelse med utvikling av kreft. Skatol er funnet i forhøyet mengde hos pasienter med sklerose. Selv om rotkanalen omhyggelig er fylt opp med bakteriedrepende rotfyllingsmateriale, kan det vokse frem skadelige bakterier som oppholder seg i de små sidekanalene. De kan irritere immunsystemet og etterhvert slite det ut.

Man kan gå med rotfylte tenner i mange år uten problemer, spesielt om årsaken var at tannlegen kom for tett på nerven da han skulle fjerne karies. Men hvis årsaken til rotfyllingen var en død tann, det vil si at det var betennelse i forveien, bør tannen  trekkes. Bakterier vil kunne oppholde seg i sidekanalene til tannen og i porene i kjevebenet og lage den type kronisk betennelse som irriterer og etter hvert altså sliter ut immunsystemet. Derfor skal man jevnlig be tannlegen om å ta røntgenbilder av de rotfylte tennene man har, og ta affære hvis det har satt seg betennelse på rotspissen.

 

Nye Tenner

For mange er det en drastisk beslutning å be om trekking av en tann, blir kanskje forbundet med alder og forfall. For noen er det nesten som å få amputert en finger, det utløser sterke følelsesmessige reaksjoner.

Tannlegene har i dag flere alternative muligheter for å sette inn nye tenner. Mange mener at implantater er det beste, men det er et forholdsvis dyrt alternativ. Noen utvikler allergi mot Titan, som finnes i dagen implantater, spesielt de som på forhånd har en nikkelallergi. Også forskjellige typer broer eller delvise proteser er en mulighet. I overmunnen er det enkelt, for der kan man bruke en fin, tynn ganeprotese med en tann eller to på. I undermunnen er det vanskeligere å få en protese til å sitte fast, men det finnes bøyler som gir bedre muligheter. Snakk med tannlegen.

Du bør ikke vente for lenge hvis du vil ha et implantat, for benet smuldrer langsomt bort i et område der det ikke sitter en tann. Derfor bør man bestemme seg i løpet av et år om man ønsker å få satt inn et implantat eller ikke. Det er samtidig like viktig at det ikke settes inn for raskt. Hvis det har vært betennelse i området, bør det gå et par måneder før man begynner å bore og sette inn et implantat. Man skal imidlertid ikke behøve å gå tannløs i mellomtiden. Hvis det er en fortanmn som må trekkes, har tannlegen på forhånd funnet en tann som ligner mest mulig på tennene, og den limer han på nabotennene når tannen er trukket, slik at man kan gå derfra uten et hull i tannrekken. Så venter man til kjeven er grodd sammen og avtaler deretter med tannlegen hva som skal settes inn i stedet.

Samarbeid mellom Legen og Tannlegen

Mange års forskning har igjen og igjen bekreftet munnhulens tilknytning til og betydning for resten av organismen. Tannlegen bør - og vil - få en nøkkelposisjon i fremtidens helsevesen. Tennenes betydning i forbygging og helbredelse av sykdom er sterkt undervurdert i Norge og i store deler av Europa i dag.

Knut Flytlie er av den oppfatning at det er tvingende nødvendig at legen og tannlegen begynner å samarbeide nærmere enn det de gjør i dag. I Tyskland er de kommet langt på dette området. Samarbeidet har vært positivt for begge yrkesgrupper, og ikke minst for pasientene.

Det er f.eks svært viktig at legen setter seg inn i analyse av røntgenbilder av tenner - ikke alle føler at de har nok bakgrunn for å vurdere tannrøntgen riktig. Vanligvis trekker ikke tannleger tenner med mindre de mener det er tvingende nødvendig - og ofte er de, som tidligere beskrevet, mindre opptatt av sammenhengen mellom tenner og andre organer i kroppen. Derfor bør pasienten få med en henvisning fra legen med anbefaling om å trekke den betente tannen.

I Verdens Helseorganisasjon (WHO) er det økt interesse for og oppmerksomhet om tannhelse. Professor Poul Erik Petersen, leder for WHOs globale orale helseprogram, har utarbeidet en global "grunnlov for oral helse" som ble vedtatt av samtlige av FNs medlemsland i 2007.

Hjertekirurger har som rutine å undersøke pasientens tenner før de opererer hjerteklaffer. De vet at hvis de setter inn en ny hjerteklaff hos pasienter som går med betennelse i en tann, er det en risiko for at bakteriene fra tannen slår seg ned i operasjonsområdet. Operasjonen blir mislykket - i verste fall kan pasienten dø.

Videre er det viktig at man får ryddet opp i munne hvis man skal i gang med en cellegiftbehandling. Behandlingen svekker kreftcellene, men utsetter samtidig immunsystemet for store belastninger, og gir dermed bakterier fra tennene fritt spillerom til å spre seg i kroppen.

Man vet dessuten at betente tenner helst ikke bør trekkes under en cellegiftbehandling. Spredningen av bakterier som kommer i forbindelse med at tannen blir trukket, kan bli skjebnesvanger og gi betennelseprosesser flere steder i kroppen fordi pasienten ikke har noen motstandskraft. Ved transplantasjoner blir tennene undersøkt på forhånd, og eventuelle betente tenner trekkes.

Hvis man vet at man skal gjennomgå en større operasjon og tennene ikke blir undersøkt på forhånd, etterlys det selv!

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE