Kroppens Konserveringsevne

Begrepet "kroppens konserveringsevne" er ikke anerkjent i skolemedisinen, men det gir en god beskrivelse av hva som skjer i kroppen.

Det aller meste av oksygenet vi puster inn, benyttes av de små kraftverkene inne i cellene våre som kalles mitokondrier, og som omformer oksygen til energi. Men en liten del av det overflødige oksygenet, de frie oksygenradikalene (oksidantene), angriper og skader vev og celler. Disse frie radikalene ødelegger langsomt organismen vår - selv om de også kan være til nytte i kroppens forsvarssystem. Frie radikaler angriper i tillegg fra utsiden, i form av tobakksrøyking, stråling og forurensing.

For å holde disse angrepeen under kontroll og nøytalisere uønsket oksygen, tilfører vi antioksidanter. De hindrer eller forsinker virkningen av oksidantene og finnes som enzymer i og rundt cellene. Med nok antioksidanter holder kroppen de frie oksygenradikalene i sjakk og opprettholder en balanse som er gunstig for oss. Men når antioksidantene ikke strekker til, oppstår det en kjemisk ubalanse. Denne ubalansen kalles oksidativt stress, og kan være årsak til mange sykdommer.

Som nevnt er mennesker forskjellige. Noen er født som en Rolls-Royce, for å bruke bil som sammenligning. De har en fantastisk konserveringsevne, det vil si evne til å holde oksidantene i sjakk, og behøver i langt mindre grad enn andre å spise ekstra vitaminer.Men det er kun 10-15% som tilhører den gruppen. Andre kan være født som en Lada - med langt dårligere "rustbeskyttelse". Hvis de kun følger rådet om å spise variert kost og ikke tar tilskudd av noe slag, blir de ofte ikke så gamle. De må leve mye sunnere for å få et langt liv, de må stadig fylle på med nødvendige antioksidanter for å holde seg like friske som de med god konserveringsevne eller "rustbeskyttelse".

Når vi blir eldre, reduseres dessuten antallet mitokondrier i cellene, og deres evne til å bearbeide oksygen blir dårligere. Vi trenger dermed større og bedre konserveringsevvne for ikke å ta skade av oksygenet som blir til overs, på våre eldre dager.

 

Årsaker til God og Dårlig Konserveringsevne

Mange faktorer er med på å avgjøre om konserveringsevnen vår blir god, eller om vi faller i den kategorien som har dårlig "rustbeskyttelse".

- For det første betyr gener - familiemessige disposisjon - svært mye. Du lærer mye om deg selv ved å granske familien din bakover.

- Andre faktorer som virker inn på konserveringsevnen, er røyking, stress, manglende mosjon, overvekt, alder, sykdommer, kjønn og kosthold.

 

Dette kan DU gjøre for å bedre kroppens konserveringsevne.

 

  • Tilfør kroppen nok av de viktige antioksidantene Vitamin C, Vitamin E, Selen og Vitamin B6
  • Vær forsiktig med stråling som påvirker og etterhvert ødelegger cellenes kraftverk, mitokondriene. Har du dårlig konserveringsevne, skal du beskytte deg og være forsiktig med å ligge for mye i solen.
  • Ikke utsett organismen for tobakk - tobakk har samme virkning som overdreven soling
  • Nok Mosjon: Du behøver slett ikke å løpe maraton - 15 min hver dag, så du blir varm og litt svett, er nok. Det gir en bra effekt i muskelstoffskiftet som fører til at skadelige stoffer forbrennes.
  • Hvis du har forsuring i kroppen, bør du ta de nødvendige skritt for å bli mer basisk (les om syre-base-balansen).
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE