Mineraler og sporstoffer

Hva er Mineraler og Sporstoffer

Kroppen består i all hovedsak av grunnstoffene oksygen, nitrogen, karbon og hydrogen som totalt utgjør 96% av kroppsvekten, hvorav oksygen utgjør den største andelen. De resterende 4% utgjøres av vitaminer og mineraler.

Mineralenes betydning for helsen ble tidligere ikke tillagt så stor oppmerksomhet, men den senere tids forskning har gitt ny kunnskap om mineralenes betydning.

Disse grunnstoffene flyter ikke fritt rundt i organismen, men er bundet til molekyler, eller de finnes fritt i ionisert form. Det vil si at de er kjemisk aktive og er på jakt etter å binde seg sammen igjen med andre stoffer.

Mineralene og sporstoffene inngår i en rekke biokjemiske og fysiologiske mekanismer i vår organisme og er helt nødvendige for å opprettholde liv. Av de viktigste funksjonene kan vi nevne:

 

  • Regulerer balansen mellom syrer og baser
  • Regulerer trykkforskjellen innenfor og utenfor cellene (det osmotiske trykk)
  • Byggesteiner for skjelett, tenner, fett og proteinstoffer
  • Inngår i essensielle enzymer
  • Regulerer hormonbalansen og stoffskiftet
  • Sørger for at musklene og nervesystemet fungerer

 

Mineralene er delt inn i 2 hovedgrupper: makro- og mikromineraler.

Makromineraler: kalsium, fosfor, natrium, kalium, klor, magnesium og svovel.

Disse trenger man ganske mye av daglig, over 100mg.

Mikromineraler: jern, kobber, sink, mangan, molybden, selen, jod, fluor, krom og kobolt.

 

Sporstoffene er som navnet tilsier, grunnstoffer som det finnes spor av.

Til disse regnes: arsen, bor, germanium, silisium, tinn, nikkel, vanadium, bly og wolfram.

Kalsium

Beskrivelse:

Kalsium (Ca) er det mineralet det finnes mest av i kroppen, og det utgjør 1,5-2,0% av kroppsvekten. Av dette igjen finnes 98% i skjelettet, 1% i tennene og resten i andre vev og i sirkulasjonen.

Kalsium er spesielt viktig for barn i vekst fordi skjelettet og tennene utvikler seg.

Kalsiumopptaket reguleres av en rekke faktorer og er avhengig av behovet. Opptaket økes ved tilførsel av Vitamin D, Vitamin C, Fosfor, Protein og Fettinntak og fysisk trening.

Ved Vitamin D-mangel, mage- og tarmlidelser, for lite magesyre, stress, for mye fett og proteiner i kosten, samt for høye inntak av Fosfor reduserer kalsiumopptaket.

Måleenheten for kalsium er milligram (mg).

Anbefalte Dagsdoser:

Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 1500mg. Anbefalte døgndoser er 800mg.

Kalsium finnes i melk, ost, poteter, hvetemel, grønnkål, brokkoli, nøtter, torsk og kjøtt.

Som kosttilskudd brukes naturlige kilder som østersskall, dolomittkalk eller benmel. Eller man bruker syntetiske stoffer som kalsium karbonat og kalsium sitrat. Kalsium fra østersskall og dolomittkalk tas opp like bra som kalsium fra melk.

Funksjon:

Den viktigste egenskapen til kalsium er å bygge opp og ivareta skjelett og tenner.

Det kalsiumet som finnes rundt i sirkulasjonen, ionisert kalsium, har viktige funksjoner som å regulere muskelaktivitet i hjerte- og skjelettmuskulaturen.

Kalsium er også viktig i overføringen av nerveimpulser, dessuten deltar mineralet ved celledeling og koagulasjon.

Praktisk Bruk:

Barn fra ett års alderen bør innta 600-800mg daglig i form av kost og tilskudd.

For å forebygge benskjørhet bør inntaket av kalsium ligge på 800-1200mg daglig, ved siden av trening og et sunt grønt kosthold. Dette bør settes i gang allerede ved 40 års alderen.

Man har også sett gode effekter av kalsiuminntak på plager som kommer i overgangsalderen.

Ikke bare hjelper kalsium på skjelettet, men hodepine, irritabilitet, søvnløshet og depresjon blir også redusert.

Ved å ta daglige tilskudd på rundt 1000mg kan det føre til reduserte plager med løse tenner, tannråte og betennelser i gommen.

Sammen med magnesium sørger kalsium for å regulere hjertemuskelens sammentrekninger og avslapninger.

Eldre og gravide bør ta inntil 1200mg daglig, sammen med Vitamin B.

Ingen registrerte bivirkninger ved anbefalte doser.

 

Fosfor

Beskrivelse

Fosfor (P) utgjør om lag 1% av den totale kroppsvekten og er nest etter kalsium det mineralet det finnes mest av i kroppen. 85% finnes i tenner og skjelett, resten rundt omkring i cellene.

Det ideelle forholdet mellom Fosfor og Kalsium er 1:1, men det er en annen overvekt av Fosfor i de fleste matvarer, f.eks inneholder kumelk langt mer Fosfor enn morsmelk.

Nivået av Fosfor i kroppen reguleres av utskillelsen i nyrene.

Måleenheten for Fosfor er milligram (mg).

Anbefalte Dagsdoser

Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 1500mg. Anbefalte døgndoser er 800mg.

Fosfor finnes i kjøtt, fisk, kylling, melk, frukt og grønnsaker, nøtter, bønner, hvete og ris.

Funksjoner

Fosfor inngår i en rekke biokjemiske reaksjoner, men hovedfunksjonen er knyttet til utviklingen og dannelsen av skjelett og tenner sammen med kalsium.

Den inngår i energiproduksjonen ved at Fosfor finnes i den energirike forbindelsen ATP (adenosintrifosfat).

Videre er Fosfor viktig i proteinsyntesen for oppbygging av celler og vev, og Fosfor inngår i fosfolipidene (bl.a. lecithin) som er viktige for cellemembranen.

Praktisk Bruk

Vårt kosthold inneholder nok Fosfor og det har liten hensikt å ta det som tilskudd. Tvert imot kan for høye doser av Fosfor føre til redusert opptak av Kalsium. Fosfor kan sammen med Kalsium brukes som støttebehandling etter benbrudd.

Ingen registrerte bivirkninger, men høye inntak i form av brus, kaker, desserter og andre lett fordøyelige matvarer kan påvirke Kalsiumopptaket.

Om Sink fra Knut Flytlie sin bok ”Vitaminer og Mineraler

Visste Du:

At Fosfor i tillegg til Kalsium er kroppens mest alminnelige mineral? Den finnes bundet til Oksygen som Fosfat (PO4) og det finnes ca 700g. 90% finnes i knokler og tenner som bensubstans

Virkning:

  • Overskudd av Fosfor binder Kasium, som fjernes ved utskillelse gjennom nyrene (70%) og gjennom tarmen (30%). Et overskudd av Fosfor kan derfor medføre Kalsiummangel. Et kosthold basert på kjøtt, egg, fisk og brød inneholder Fosfor, som kan forstyrre syre-base-balansen på grunn av redusert Kalsiumkonsentrasjon.
  • For kroppens energihusholdning har Fosfor en avgjørende betydning. Cellene gjemmer og omdanner energi i en kjemisk Fosforforbindelse, ATP (adenosintrifosfat). For mennesker er liv uten Fosfor utenkelig.

Regulering:

Fosfor reguleres av et hormon fra biskjoldbruskkjertelen og D-vitamin på samme måte som Kalsium og Magnesium. Det er derfor ikke så overraskende at de 3 hovedorganene også i dette tilfellet er:

1)      Tarmen, hvor opptakelsen finner sted

2)      Nyrene, som styrer utskillelsen

3)      Bensubstansen, hvor Fosfor deponeres

Dagsdosering:

Det daglige behovet er vanskelig å fastsette. Det avhenger både av Kalsium og Vitamin D-mengden i kosten. Anbefalinger ses i størrelsesorden 1g/dag av Fosfor. Det anvendes ikke som medisin. I vår del av verden er problemet heller en overbelastning av Fosfor.

Overdosering:

Hos yngre kan brus og ferdig mat forårsake høye Fosforverdier. Overdosering mistenkes å være en medvirkende årsak til hyperaktive barn. Studer innholdsfortegnelsen på kaker, desserter, pølser, ost og melkeprodukter for å redusere belastningen av Fosfor.

Finnes i:

Frukt og grønnsaker har den beste Fosfor/Kalsium-balansen (1:2). Vegetarkost er viktig, når man skal forebygge sykdommer, som er følsomme for dette forhold, som f.eks gikt.

Fosfor finnes også i nøtter, bønner, hvete, ris og gresskarkjerner.

Husk:

For mye Fosfor ”spiser” kalk og forsurer kroppen.

 

 

Natrium

Beskrivelse

Natrium (Na) finnes mest i væskene rundt cellene, men også inni cellene. Det finnes også noe natrium i benvev.

Natrium kalles også for en elektrolytt sammen med blant annet kalium og klor.

Kroppen inneholder omtrent 100 gram Natrium og det er ofte bundet sammen med klor i form av natriumklorid. Dette er det samme som koksalt.

Natriumklorid opptas nesten 100% og det skilles ut med urinen.

Måleenheten for Natrium er milligram (mg)

Anbefalte Dagsdoser

Anbefalte døgndoser er 2000-3000mg. De fleste nordmenn inntar mange ganger det og natriummangel er sjelden. Natrium finnes i nesten alle matvarer i form av vanlig salt. Tidligere var salting og røyking vanlige konserveringsmetoder for mat. Ferdigmat er ofte tilsatt salt.

Vi får i oss for mye salt i dagens kost, og det medfører en belastning på nyrene som må skille ut overskuddet. I kulturer som bruker lite salt er høyt blodtrykk svært sjelden.

Funksjon

Sammen med kalium balanserer natrium væskebalansen i kroppen, både inne i cellen og utenfor. Dessuten regulerer disse to elektrolyttene forholdet mellom syrer og baser.

Når natrium og kalium stadig går i vekselgang gjennom celleveggene for å regulere væskebalansen, skapes et elektrisk spenningsfelt som medfører at impulser til muskulaturen og nervecellene kan utløses. Derfor er natrium viktig for muskelkontraksjoner og for overføring av nerveimpulser.

Ved ekstrem svette kan tapet av natrium bli stort.

Praktisk bruk

Så lenge kosten vår allerede er altfor rik på natrium, finnes det ingen fysiologisk grunn til å ta mer natrium. Mangelsykdommer forekommer sjelden.

For høyt inntak av natrium er en viktig årsak til høyt blodtrykk.

Den eneste grunnen for å gi natrium som medisin er ved heteslag og ved ulykker hvor væsketapet er stort. Da gir man salttabletter eller fysiologisk natriumklorid intravenøst.

For mye salt i kosten kan medføre høyt blodtrykk og vektøkning i form av væskeopphopning i kroppen

 

Kalium

Beskrivelse

Det finnes om lag120 gramKalium (K) i kroppen, og 98% er å finne inne i cellene i form av positivt ladde ioner, derfor kalles Kalium også for elektrolytt. Resten av Kaliumet finnes i serumet og i de røde blodlegemene.

Nyrene regulerer kroppens innhold av Kalium og det absorberes godt i tynntarmen.

Koker man maten, mistes mye av kaliuminnholdet.

Måleenheten for Kalium er milligram (mg).

Anbefalte Dagsdoser

Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 1000mg. Anbefalte døgndoser er 1000-4000mg.

Kalium finnes i en rekke frukter og grønnsaker som bananer, epler, sitrusfrukter, rosiner, poteter med skall, spinat, brokkoli og tomater. Videre i nøtter, mandler, kaffe og hel hvete samt fisk og kjøtt.

Juice og fruktsafter er rike på Kalium, for eksempel appelsinjuice og druesaft.

Funksjon

Sammen med natrium regulerer Kalium væskebalansen i kroppen samt den viktige balansen mellom syrer og baser. Den vil også være viktig for overføringen av impulser mellom nervecellene.

Videre er Kalium viktig for at musklene trekker seg sammen og at hjertet slår normalt.

Kalium er viktig for normal vekst og for oppbygging av muskulatur

Praktisk Bruk

For å forebygge mangler bør barn få i seg 600-800 mg daglig. Ved mye svetting er det viktig å tilføre Kalium.

Pasienter som går på vanndrivende medisiner eller av andre grunner har mistet mye væske, bør ta tilskudd for å sikre at kroppen får nok Kalium.

Eldre mennesker som kjenner seg trette og svake kan ha nytte av Kaliumtilskudd.

Ingen registrerte bivirkninger ved anbefalte doser. Doser på over 7000mg daglig kan gi problemer med hjerte, lunger, nyrer, nervesystem og muskler.

Om Kalium fra Knut Flytlie sin bok ”Vitaminer og Mineraler

Visste Du:

  • At kroppen inneholder ca 150mg Kalium? Reguleringen foregår i nyrene.
  • At Kalium er best kjent som mineralet som man mister ved vanndrivende medisiner
  • At 98% befinner seg inne i cellene? En vanlig blodprøve er upålitelig. Den måler kun avviket i de 2% av Kaliummengden, som befinner seg i serumet, og sier ikke noe om de viktige 98% som befinner seg inne i cellene. En spektrometrisk måling på fullblod gir et nøyaktig resultat, men utføre bare på private spesiallaboratorier.

Virkning:

  • Inne i cellene har Kalium viktige oppgaver spesielt i musklene, i forbindelsen mellom muskler og nervesystemet og i hjertet.
  • Høy Kaliumkonsentrasjon kan ses på hjertets elektrokardiogram (EKG).
  • Kalium utgjør sammen med Kalsium, Magnesium og Mangan de basiske mineralene og har således en stor betydning for kroppens syre-base-balanse.
  • Ved en forsuring av kroppen utveksler nyrene Kalium og Magnesium med Natrium. Hjertemuskelen er særlig følsom for slike svingninger.
  • Et felles trekk hos 2 stammefolk i henholdsvis Himalaya og Sydamerika, som ble veldig gamle, var det høye Kaliuminnholdet i kosten fra hhv. aprikoser og bananer. Vårt kosthold inneholder ca 2g, men burde nok opp i det doble.

Mangeltilstander:

  • Ensidig kost, underernæring eller nervøse spiseforstyrrelser.
  • Økt tap fra mage-tarm-kanalen gjennom oppkast, diaré, tykktarmsbetennelse, fordøyelsessykdommer eller ved overdreven bruk av avførende medisiner.
  • Økt tap pga syk binyrebark og hormonforstyrrelser.
  • Ubalanse mellom konsentrasjonsforholdene innenfor og utenfor cellene, som f.eks ved sukkersykekoma

Mangelsymptomer:

  • Kaliummangel viser seg ved hurtig og uregelmessig puls og sviktende muskelkraft både i ben (lammelser) og tarmen (forstoppelse).
  • Når armer og ben prikker lett og sovner, kan det være tegn på Kaliummangel.

Tilskudd Anbefales:

  • Etter kraftig svetteproduksjon ved hardt fysisk arbeide og idrett.
  • Pasienter på vanndrivende medisiner.
  • Pasienter i langtidsbehandling med antibiotika (snakk med legen)

Som Medisin:

  • Ved mangeltilstander hos pasienter med høyt blodtrykk.
  • Sammen med Kalsium og Magnesium kan det lindre muskelkramper

Husk:

Det skal være en innbyrdes balanse mellom Kalium/Natrium og Kalium/Kalsium. For mye av det ene krever mer av det andre. Ta derfor ikke Kalium ukritisk, men kun sammen med andre mineraler i et multi.vitamin/mineral preparat.

 

Krom

Beskrivelse

Klor (Cl) er et livsviktig mineral, eller elektrolytt, da den i kroppen mest finnes som et negativt ladet ion. Voksne mennesker har omtrent 75 gram Klor i kroppen

Noe av Klormengden finnes i de røde blodlegemene og inne i andre celler, men hovedmengden finnes utenfor cellene, i blodplasma og i vevsvæskene.

Klor opptas i tynntarmen og skilles ut gjennom nyrene og i svetten.

Klor er ellers kjent som tilsetning i drikkevann og svømmebasseng for å drepe ugunstige mikroorgansimer.

Måleenheten for Klor er milligram (mg)

Anbefalte Dagsdoser

Anbefalte døgndoser er ikke oppgitt

Klor finnes i de fleste matvarer, mest i salt, grønnsaker, oliven og tomater.

Funksjon

Klor utgjør sammen med Natrium en viktig funksjon i å opprettholde det osmotiske trykket i kroppsvæskene.

Klor inngår sammen med Hydrogen i magesyren og dessuten er klor med på å regulere syre-base-balansen.

Praktisk Bruk

Barn bør innta rundt 500mg daglig for å forebygge mangler. Dette er som regel ikke vanskelig, da Klor finnes i nesten all mat.

Ved stort tap av kroppsvæske kan det være gunstig å bruke salttabletter som inneholder Natrium og Klor.

Det finnes ingen registrerte bivirkninger ved anbefalte doser. Inntak over 15 gram daglig kan føre til plager.

Klor som gass eller væske er giftig.

Kobber

Beskrivelse

Kobber (Cu) er til stede i alle vev, og det finnes om lag 75-100mg i kroppen.

Det tas lett opp i tarmen der det binder seg til proteinet albumin som frakter kobberet til leveren. Kobber finnes overalt i kroppen, men lever, hjerne og de røde blodlegemene inneholder mest. Det skilles ut med avføringen og urinen.

Måleenheten for kobber er milligram (mg).

Anbefalte Dagsdoser

Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 4 mg. Anbefalte døgninntak er 2-3 mg.

Kobber finnes i nøtter, bønner, østers, aprikoser, nyper, krydder, eggeplommer, hvetekim, grovt brød, grønnsaker og poteter. Noe kobber kan også skilles ut gjennom kobberrør og gjennom varmtvannstanker.

Funksjon

Kobber inngår i en rekke enzymer der det antioksidative enzymet superoksyd dismutase er det viktigste.

Det fungerer også som katalysator i dannelsen av hemoglobin og melanin.

Som de fleste mineralene deltar kobber som leder for nerveimpulser til hjernen.

Praktisk Bruk

Barn bør innta 0,4mg daglig og generelt bør voksne innta 2-3 mg daglig.

Ved betennelsestilstander som leddgift kan det være gunstig å tilføre kobber.

Doser over 4-5 mg kan gi bivirkninger i form av indre uro, angst, ledd- og muskelsmerter.

 

Magnesium

Beskrivelse

Magnesium (Mg) finnes det mye av i jordsmonnet og er viktig mineral i kroppen.

Ved den greske byen Magnesia fant man rike mengder av magnesiumkarbonat, derav navnet Magnesium.

Det er om lag 25 gram Magnesium i organismen og 99% av dette  befinner seg inne i cellene, i hovedsak i skjelett og tenner. Ca 1 % flyter rundt i kroppsvæskene våre. Opptaket er best i surt miljø, derfor er det en fordel å ta tilskudd utenom måltider.

Måleenheten for Magnesium er milligram (mg).

Anbefalte Dagsdoser

Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 600mg.

Forebygge mangler: Voksne 700mg, Barn 200-400mg

Støttebehandling: Voksne 1000mg, Barn 300-500mg

Som Medisin: Voksne opp til 3000mg, Barn opp til 700mg

Magnesium finnes i første rekke i grønnsaker som grønne grønnsaker, poteter, rosenkål, gulrøtter, løk og spinat. I tillegg finnes det i en del frukter som bananer, appelsiner, epler, plommer og grapefrukt. Videre i nøtter, dolomittmel og benmel.

Siden overskuddet av Magnesium skilles ut i urinen er det liten sjanse for bivirkninger.

Mangeltilstand

Mange forskere hevder, at en stor del av befolkningen (5-10%) lider av magnesiummangel som følge av magnesiumfattig kunstgjødsling av jorden og ensidig kost.

De første subjektive symptomer på magnesiummangel er ofte tendens til muskelkramper, -sitring eller –skjelving.

I alvorlige tilfeller sliter man med svimmelhet, balanseproblemer, hukommelsessvikt, depresjoner og psykisk lammelse.

I sjeldne tilfeller ses veldige psykiske forstyrrelser som desorientering, halunisasjoner og forfølgelsesvanvidd.

Funksjoner

Magnesium tar del i en rekke enzymsystemer og dessuten i energiproduksjonen (ATP). Den inngår direkte (i mer enn 300 kjemiske prosesser) og indirekte i de fleste kjemiske prosessene i kroppen.

Magnesium har den egenskapen at det virker avslappende på muskulatur. Dette gjelder både i skjelettmuskulaturen, mage/tarmkanalen, åreveggene og dessuten hjertemuskelen.

Magnesium tar også del i overføringen av nerveimpulser og inngår i dannelsen av proteiner, og det har også en viktig funksjon i aktivering av DNA (arvematerialet).

Praktisk Bruk

Magnesium brukes i dag til forebyggelse av flere lidelser. Det reduserer risikoen for hjerteinfarkt, reduserer hjertebank og uregelmessige hjerteslag. Videre har Magnesium en gunstig effekt på astma, fordi Magnesium gjør at bronkialmuskulaturen avslappes.

Magnesium kan også hjelpe ved menstruasjonssmerter. Ved tretthet og søvnløshet kan også magnesiumtilskudd virke gunstig.

Magnesium blir ofte brukt som avføringsmiddel og blir kalt ”engelsk salt”.

Tilskudd Anbefales

- Ved redusert opptagelse fra tarmen, f.eks etter operasjon eller tarmlidelser

- Ved feilernæring med ensidig, raffinert kost

- Øket behov under graviditet og ammeperiode

- Studier viser at kosten inneholder ca 50% av anbefalt mengde

- Både blodmangel og høyt kolesterol kan forværres ved magnesiummangel

- Magnesium tas dårlig opp i cellene om det samtidig er mangel på Vitamin B6

- Magnesium tilhører de basedannende mineraler og kan dermed redusere syreskader, spesielt hos diabetespersoner, dvs skader på synet og nyrefunksjon.

Magnesium og Kolesterol

Magnesium griper inn i leverens kolesterolproduksjon på flere nivåer. Det enzymet som øker kroppens egen kolesterolproduksjon (3-hydroxy-3-methylglutaryl-CoA-reduktase), blir inaktivert av en magnesiumforbindelse (mg-ATP).

Ved magnesiummangel vil tilskudd derfor bremse egenproduksjonen og redusere et høyt kolesteroltall.

Magnesium og Hjerte

I hjertekretsløpssammenheng spiller Magnesium en viktig rolle. Pulsårene er hule muskler, som i avslappet tilstand lar blodet passere, mens ved krampetilstand (f.eks ved høyt blodtrykk) blir passasjen mye vanskeligere.

Magnesium utvider pulsårene, hvor Kalsium kan ha den motsatt virkning.

Magnesium reduserer tendensen til hjertekrampe

Uregelmessig hjerterytme kan også være et tegn på Magnesiummangel.

Ved akutt blodpropp i hjertet reduseres både arrets størrelse og dødelighet ved tilskudd av Magnesium.

Magnesium og Gravide

Magnesiummangel kan komplisere svangerskapet, når fosteret hat tatt sin del av de knappe råstoffene. Tilskudd av Magnesium har en blodtrykkssenkende effekt ved svangerskapsforgiftning (vann i kroppen, eggehvite i urinen og høyt blodtrykk)

Magnesium og Avkalkning

Ved Magnesiummangel forsøker kroppen å opprettholde konsentrasjonen i blodet ved å hente mineralet fra knokkelvevsdepoter. Dermed frigjøres Magnesium og Kalsium fra bensubstansen. Dette kan forklare, at vi ofte finner overraskende mye kalk i blodet hos personer med avkalkningsproblemer, grunnet mest sannsynlig Magnesiummangel. Da Magnesiumkonsentrasjonen er vanskelig å måle nøyaktig, fokuseres det ikke nok på denne problemstillingen.

 

Svovel

Beskrivelse:

Svovel (S) finnes hovedsakelig i hud, negler, hår og brusk, og kroppen inneholder om lag 140 gram av dette mineralet.

Svovel har en karakteristisk lukt, som av råttent egg.

Svovel er ofte bundet til aminosyrene methionin, cystein, og taurin. Det viktigste er derimot at svovel utgjør bindingene mellom aminosyrene i et protein. Det tas opp i tynntarmen, som oftest bundet til en aminosyre, og det skilles ut med urinen og avføringen.

Måleenheten for Svovel er milligram (mg)

Anbefalte Dagsdoser:

Anbefalte døgndoser er ikke fastsatt, men man antar at 800-900 mg dekker dagsbehovet.

Svovelrik kost er proteinrik mat som kjøtt, fisk, egg og melk.

Det er også svovel i løk, hvitløk, grønnsaker, frukt og kornprodukter.

Funksjon:

Svovel inngår i viktige enzymreaksjoner og i oppbygningen av proteiner. Svovel finnes også i keratin som er viktig for huden.

Det er viktig i sårhelingsprosessen, og svovel finnes som bestanddel i de livsnødvendige substansene insulin og heparin.

Praktisk Bruk:

Mangeltilstander på grunn av for lite svovel er sjeldne i og med at vår kost er rik på svovel.

Som ekstra tilskudd kan den komme til nytte i behandlingen av hudlidelser som eksem og psoriasis.

Noen typer leddplager kan bli bedre av svoveltilskudd på 500-100mg, da svovel inngår i chondroitinsulfat, som er et viktig stoff i leddene.

Ingen registrerte bivirkninger.

Jern

Beskrivelse:

Jern (Fe) har i den senere tid vært gjenstand for mye diskusjon, da mange forskere mener at menn inntar for mye jern. Undersøkelser viser at dette kan være en viktig faktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer. På listen over hjerte- og karsykdommers risikofaktorer for menn, står høye jernlager som nummer 2 rett etter røyking. Høyt kolesterol står til sammenligning som nummer 17.

Kvinner mister mye blod gjennom menstruasjonen og taper dermed jern.

Mangel forekommer derfor hyppigst hos kvinner mellom 13-50 år.

Absorbsjonen av jern er vanskelig siden det konkurrerer med Kobber og Sink om samme opptaksområdet i tynntarmen. Bare 8-10% av det Jernet vi inntar blir opptatt, derfor tar det lang tid å fylle tomme jernlagre i kroppen.

Vitamin C er viktig for jernopptaket.

Når jernet er kommet over i blodbanen, binder det seg til proteinet transferrin, som igjen frakter jernet til benmargen, milt og lever.

70% av Jernet finnes i hemoglobin (viktig for dannelse av røde blodlegemer), resten i myoglobin og i forskjellige enzymer (katalase, peroxidase og cytokromer).

Måleenheten for Jern er milligram (mg)

Anbefalte Doser:

Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 27mg.

Anbefalte døgndoser er 18mg.

Jern finnes i levermat, kjøtt, egg, melk, fiken, persille, hvetemel, hvetekli, soyabønner, spinat, brokkoli, plommer, rosiner, aprikoser, tomater og mange andre frukter og grønnsaker.

Funksjon:

Jern inngår i hemoglobinet, som er det stoffet som frakter med seg oksygen rundt til de forskjellige delene av kroppen.

Myoglobin er et annet protein som inneholder Jern og fungerer som et oksygenreservoar i muskelcellene.

Ved siden av dette er Jernet med i oppbyggingen av proteiner og i energiproduksjonen, da det inngår i en rekke enzymsystemer knyttet til disse prosessene.

Praktisk Bruk:

Gravide og ammende bør bruke jerntilskudd, likeså kvinner med store menstruasjonsblødninger og mennesker med bekreftet jernmangelanemi.

Toppidrettsutøvere kan ha nytte av jerntilskudd i harde treningsperioder.

Utenom disse gruppene er det ikke nødvendig med jerntilskudd.

Tretthet, blek hud og bleke slimhinner kan tyde på jernmangel. Man kan ta blodprøver for å sjekke jernstatusen. Det er sjelden at anemien skyldes for lite Jern, ofte er årsaken mangel på magnesium, kobber og sink.

Organisk og lavdosert Jern tas lettere opp av kroppen og fører dermed til mindre fordøyelsesbesvær.

Ingen registrerte bivirkninger ved anbefalt dosering, men høye doser på 80-100 mg og oppover kan være svært giftig. Der er rapportert om dødsfall hos barn som har inntatt over 300mg jern.

 

Om Jern fra Knut Flytlie sin bok ”Vitaminer og Mineraler”

Visste du:

  • At jernlagrene hos menn øker 4 ganger hurtigere enn hos kvinner?
  • At den forøkede forkalkningsrisikoen er av samme størrelsesorden?
  • At menstruerende kvinner ikke har vist øket risiko i samme omfang?

Det ser ut til at jernutskillelsen via menstruasjonsblodet, heller enn de hormonelle forholdene, beskytter kvinner. Personer med høye jerndepoter (høy serum ferritin) synes å hyppigere lide av aldersrelaterte sykdommer som gikt, forkalkning, kreft og blodpropper.

Virkning:

Jern finnes i flere enzymer (katalase, peroxidase og cytokromer) og deltar i en rekke kjemiske prosesser.

Den lagres i lever og milt kjemisk bundet til proteiner.

I den røde benmarg produseres blodfargestoffet hemoglobin, som spiller en viktig rolle for dannelsen av de røde blodlegemene.

I gamle dager ble kostens helseverdi vurdert på innholdet av jern. I tider med fattigdom og sult var det en viss fornuft i å tilsette maten jern. I dag, hvor overernæring er et alminnelig helseproblem, er situasjonene en helt annen.

På den listen over hjertekretsløpsrelaterte risikofaktorer for menn, står høye jerndepoter som nr 2, rett etter røyking. Til sammenligning står høyt Kolesterol som nr 17.

Stikk i mot allmenn oppfattelse har kliniske forsøk vist, at kost med høyt jerninnhold kan medføre blodmangel på grunn av nedsatt kobber og sinkopptakelse. Mineralene konkurrerer innbyrdes om de få plassene i den ”minibussen” som sørger for transporten fra tarmen til blodet.

En ukritisk anvendelse eller uhensiktmessig berikelse av kosten må antas å være betenkelig for folkehelsen i sin alminnelighet og for menn spesielt.

Mangeltilstander:

  • Et lavt jerninnhold i blodet er ikke ensbetydende med jernmangel. Ved betennelsestilstander ses ofte lave jernnivåer i blodet samtidig med store jerndepoter. Noe av forklaringen er at organismen delvis ”gjemmer” jernet vekk i knokler, lever og milt og delvis flytter det til lymfesystemet (RES). Kroppen bør derfor ikke tilføres jern, før betennelsen er over, med mindre det er snakk om helt tømte jerndepoter. Blodmangel hos voksne som spiser en variert kost, skyldes sjeldent jernmangel, med mindre det dreier seg om blodtap. Ofte er årsaken mangel på Magnesium, Kobber eller Sink.
  • Den mest vesentlige årsaken til jernmangel hos kvinner kan være kraftige menstruasjonsblødninger. Det menstruelle blodtapet kan variere mye fra kvinne til kvinne. Ved et gjennomsnittelig blodtap på 35-70ml er jerntapet ca 16-32mg. Omregnet betyr det er daglig jerntap på 0,5-0,8 mg. I enkelte tilfeller med kraftig menstruelle blødninger er det sikkert større.

Overdosering:

  • Behandles en person med betennelse i leddene med Jern, skjer det som regel en forverring av giktsymptomene
  • Organismen kan ikke utnytte jernet, før en betennelse har falt til ro, men da den samtidig bruker Kobber, forstyrres jern/kobber- balansen. Det forverrer betennelsen, og den onde sirkelen er sluttet.
  • Ved kroniske betennelsessykdommer kan tilskudd av kobber være en bedre ide.
  • Finske forskere fant ut, at risikoen for blodpropp i hjertet øker for hvert milligram Jern menn opptar.

Den kjemiske forklaringen:

Organismen har et innebygd skjold mot stoffer som skader cellene gjennom forharskning, de såkalte frie radikalene. Jernioner i blodet øker imidlertid dannelsen av en giftig forbindelse kalt hydroksyl-radikalet, hvor organismens skjold ikke virker. Følgen er en akselerasjon av nedbrytningsprosessene, som medfører at vi eldes hurtigere enn normalt.

Husk

  • I naturlig føde finnes Jern i små mengder og er svært tungt opptagelig
  • Jern er et tveegget sverd. Det er et livsnødvendig råstoff, men en overdosering skader. Årelating er effektivt, både som forebygging og behandling av jernforgiftning. For mannlige blodgivere kan tappingen gi en vesentlig bedring av helsen.
  • Mosjon kan forhindre noe av Jernet i å bli gjenbrukt, da gamle blodlegemer blir ødelagt av kraftig turbulens i årene. Noe som vil forbygge skadelige jernkonsentrasjoner.
  • Tretthet er ikke ensbetydende med jernmangel. Unngå jerntabletter, med mindre det er bevist lave jernlager i en blodprøve.
  • Menn og ikke-menstruerende kvinner bør ikke ta vitamintabletter som inneholder jern. Noen menn har truende helseproblemer på grunn av jernbelastning
  • Flere forskere har fremsatt teorien om, at jernbelastning er en av faktorene som gir menn en kortere levealder. Menn med små jernlager (blodgivere) klarer alderdommen bedre enn menn i alminnelighet og likeså godt som kvinner

 

Selen

Beskrivelse

Selen (Se) var før 1970 sett på som et giftig mineral, men i den senere tid har Selen vært et av mineralene som er viet størst oppmerksomhet.

Det ble oppdaget allerede i 1817 av en svensk forsker. I dag blir Selen sett på som et essensielt mineral og viktig i både forebyggelsen og behandlingen av sykdommer.

Selen har oppnådd status ved at det inngår i enzymet gluthation peroksydase.

Man har funnet ut at lave selenverdier i jordsmonn medfører økt tendens til kreft i befolkningen.

Det finnes om lag 1 mg Selen i kroppen vår. Det tas opp i tynntarmen, og det finnes i lever, nyrer, bukspyttkjertel og i testiklene.

Måleenheten for Selen er mikrogram (mcg)

Anbefalte Dagsdoser

Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 100mcg. Anbefalte døgninntak er 50-200mcg.

De beste kildene for Selen i kosttilskudd er organsisk Selen i form av gjærselen eller selenmethionin.

Selen finnes blant annet i kjøtt, innmat, fisk, skalldyr, ølgjær, nøtter, hvete, brun ris, hvitløk, løk, brokkoli, gjær, erter og tomater.

Funksjon

Hovedfunksjonen er Selenets antioksidative egenskap ved at det inngår i enzymet selen-gluthation-peroksydase. Dette enzymet beskytter de røde blodlegemene og cellemembranene mot frie radikaler som forårsaker skader på celler og vev.

Selen stimulerer sammen med Vitamin E dannelsen av antistoffer, og Selen kan også beskytte organismen mot skadelige tungmetaller som kvikksølv og kadmium ved å binde disse til en inaktiv form.

Man vet også at Selen bedrer sædkvaliteten og er dermed et viktig tilskudd til menn med infertilitetsproblemer.

Praktisk Bruk

Barn bør innta 30-100mcg daglig for å forebygge mangler, mens voksne bør innta 100-200mcg.

Menn med nedsatt sædkvalitet bør innta 300-400mcg.

Dyreforsøk, epidemiologiske forsøk og kliniske forsøk har vist at Selen forebygger kreft og beskytter mot hjerte- og karlidelser.

Også mennesker med leddbetennelser har nytte av Selentilskudd. I disse tilfellene bør doseringen være 200-800mcg daglig.

Selenets effekt på lidelser som autoimmune sykdommer og AIDS knytter det seg også interesse til. Siden Selen og Vitamin E virker best i sammen, bør disse som regel inntas samtidig.

Virkning

-         Selen konserverer organismen og beskytter mot harskning (antioksidanteffekt mot frie radikaler)

-         Stimulerer immunsystemet og beskytter mot infeksjoner

-         Regulerer vevshormoner som f.eks prostaglandiner, som har bl.a betydning for smerteterskelen

-         Øker det gode kolesterolet (HDL-kolesterol)

-         Gjør cellene mer motstandsdyktig mot kreft (antimutagen)

-         Motgift mot radioaktiv stråling, cellegift, alkohol, bly, kvikksølv, arsen og bivirkninger fra nervemedisin

-         En del av et veldig viktig enzym (glutathion-peroksydase, GPx)

Mangeltilstander

Lave Selenverdier er funnet ved følgende sykdommer:

Tilbakevendende infeksjoner, allergi og astma, reumatiske sykdommer, bindevevssykdommer, kreft, sklerose, eksem og for tidlig aldring.

Bivirkninger

Selendoser på inntil 300mcg daglig medfører ingen fare for bivirkninger. Doser over dette kan gi symptomer som løksmak eller metallsmak. Man bør da avbryte kuren, eventuelt redusere inntaket.

 

Zink

Beskrivelse

Sink (Zn) er et mineral som det finnes 1,5-3,0 gramav i kroppen, hovedsakelig i prostata, sæd, skjelett, muskulatur og hud.

Sinkopptaket er avhengig av behovet og magesyrekonsentrasjonen og skilles ut i avføring, urin og svette.

Sink inngår i over hundre forskjellige enzymer, og mangeltilstander kan oppstå ved stress, forbrenninger, kirurgi og slanking.

Måleenheten for Sink er milligram (mg)

Anbefalte Dagsdoser

Ifølge Statens Ernæringsråd er maksimal døgndose i form av tilskudd på 25mg.

Anbefalte døgninntak er 15mg.

Befolkningsundersøkelser viser at inntaket i store deler av befolkningen ligger lavere enn dette.

De beste kildene for Sink i kosttilskudd er organisk Sink bundet til aminosyrer. Sink sulfat, sink pikolinat, Sink citrat og Sink glukonat gir best opptak. Sink sugetabletter er et Sinkpreparat som inneholder aminosyrebundet Sink og Vitamin C som sugetabletter.

Sink finnes i kjøtt, fisk, lever, østers, eggeplomme, melk, grønnsaker, hvetekim, hele hvetekorn, nøtter og bønner.

Funksjon

Sink inngår i en rekke viktige enzymer som blant annet hjelper leveren til å bryte ned alkohol, til å danne energi og til å ta opp fosfor i skjelettet.

Videre inngår Sink i nukleinsyrene i arvematerialet, og det inngår i enzymet superoxid dismutase som har antioksidative egenskaper.

Sink er med på å regulere hormonproduksjonen.

Det er også viktig for forplantningsevnen fordi det stimulerer dannelsen av sædceller.

Sink hjelper også til med å ivareta huden, samt øke celleproduksjonen.

Praktisk Bruk

Barn bør ta 7-10mg Sink daglig og voksne bør for å forebygge mangler ha 25-50mg.

Generelt bør mennesker med alkoholproblemer, hud-og hårplager, røykere og vegetarianere bruke Sinktilskudd.

Sink bør brukes før og etter kirurgiske inngrep da det forebygger infeksjoner og gjør sårtilhelingen raskere.

Av samme årsak brukes Sink i behandlingen av hudlidelser som akne, eksem og leggsår. Folk med sprø negler og tørt hår kan også ha nytte av sinktilskudd.

Som immunstimulerende middel har Sink vist seg gunstig ved forkjølelse og influensa. Sink som sugetabletter er effektive til behandling av forkjølelse.

Sink virker positivt på prostataplager og nedsatt sædkvalitet. Videre vil mennesker med spiseforstyrrelser ha nytte av Sink, helst sammen med Vitamin B6.

Som medisin kan doser inntil 200mg brukes.

Ingen registrerte bivirkninger på anbefalte doser, men doser over 2000mg kan gi oppkast, kvalme og diaré.

Om Sink fra Knut Flytlie sin bok ”Vitaminer og Mineraler

Visste du

  • At Sink er et livsviktig spormineral og antioksidant, som inngår i over 200 enzymer (bl.a SOD = superoxid dismutase)
  • At det samlede sinkinnholdet i organismen er 1,5-3g, som er ca halvparten av jerninnholdet men 10-15 ganger høyere enn kobber. En stor del er bundet til knoklene og kan ikke brukes.
  • At et hvitt blodlegeme inneholder 25x mer Sink enn et rødt. I de røde blodlegemene er det et stabilt forhold mellom enzymer og Sinkinnholdet.
  • At mellomøret, bukspyttkjertelen, prostata, lever, øye og muskelvev inneholder høye konsentrasjoner av Sink.

Virkning

  • Sinkstoffskiftet blir regulert via hormoner fra Hypofysen. Et komplisert system tildeler Sink en regulerende betydning for produksjonen av flere livsviktige hormoner (f.eks binyrebarkhormoner). I blodplasmaen er 34% bundet til proteiner mens de resterende 66% lett kan mistes på grunn av en løs binding.
  • Sink spiller en viktig rolle i mange livsprosesser: vekst, kjønsmodning og hormonbalanse, produksjon av insulin, i sårhelingsprosesser og som aktivator i mer enn 100 kjemiske enzymprosesser (karboanhydrase, alkalisk fosfatase, LDH, ADH, SOD, arginase, endolase).

Mangeltilstand

  • Skandinavisk gjennomsnittkost inneholder ca halvparten av den anbefalte dagsdosen på 15-20mg
  • 30-40% av kostens sinkinnhold blir tatt opp via tarmen, men om man har mangel på Vitamin B6 blir det skilt ut igjen. Ved sinkmangel bør det også inntas Vitamin B6.
  • En hyppig årsak til sinkmangel hos kvinner er P-piller. Det er blitt registrert fall i sinkverdiene ved p-piller samt i den siste tredjedelen av svangerskapet. Mest sannsynlig spiller det kvinnelige kjønnshormonet Østrogen en hovedrolle.
  • Sinkmangel avspeiles i alle blodets bestanddeler: blodvæske (plasma), røde (erythrocytter) og hvite blodlegemer (leukocytter). Så blodet er velegnet for å sjekke ang mangeltilstand.
  • Plasmasinkkonsentrasjonen er også en god indikator for organismens ernæringstilstand. I puberteten og i perioder med kraftig vekst er konsentrasjonen lavest og tilskudd av Sink er av stor betydning.
  • Et fall i blodets sinkinhold ses ofte i forbindelse med infeksjoner, ondartede svulster, blodkreft, blodmangel, leverbetennelse, leversykdommer, nyrebetennelser, stort hjerte, lavt stoffskifte, dårlige binyrer, kroniske sår, aktiv tuberkulose og etter blodpropp i hjertet (de første 2 ukene).
  • Både for mye og for lite magesyre reduserer opptakelsen av Sink.

Tilskudd Tilrådes

  • En lang rekke neurologiske og muskulære lidelser samt sykdommer i skjelettet forbindes med Sinkstoffskiftet
  • Unge i pubertetens vekstperiode
  • Ved feil- og mangelernæring og sykdommer i tarmen, som forhindrer opptak av Sink.
  • Ved hormonelle forstyrrelser
  • Ved kronisk alkoholisme
  • Lidelser i hud, hår og negler kan forverres av Sinkmangel
  • Kvinner, som har merkelige spise- og luktbehov under graviditeten, eller er belastet av tungmetaller (amalgam i tennene).
  • Vegeterianerer, da Sink fra planteriket er tungt opptagelig
  • Røykere bør ta tilskudd av Sink, da den beskytter kroppen mot kadmium fra tobakken og andre tungmetaller fra miljøforurensingen

Som medisin

  • Ved dårlig motstandskraft over for infeksjoner
  • Ved sykdommer med relasjon til kjønnsorganer (sterilitet, prostataproblemer).
  • Det finnes en lang rekke lidelser i mage-tarmkanalen, som kan medføre Sinkmangel. Den hyppigste er fett i avføringen (steatorrhoe). I det alkaliske miljøet i tynntarmen kan Sink danne uløselige komplekser med fett og fosfat. En svekket fettfordøylse kan medføre økt tap av Sink, uansett hva årsaken egentlig er.
  • Ved en arvelig blokkering av Sinkopptagelse i tarmen (akrodermatitis enteropatika).
  • Ved uforklarlig og plutselig hørselsnedsettelse
  • Ved spiseforstyrrelser (anoreksi og bulimi). Ca 1/3 av disse pasientene har Sinkmangel og merker en betydelig bedring ved tilskudd av Sink og Vitamin B6

Husk

  • Symptomer på Sinkmangel kan være endret smaks- og luktesans, dårlig appetitt, spisevegring, hårtap, eksem, psoriasis, sterilitetsproblemer, dårlig motstandskraft, sårhelingsproblemer, veksthemming, sen pubertet, neurologiske forstyrrelser med følelsesforstyrrelser.
  • Sink i kreftsammenheng er et uavklart problem. Hos pasienter med kreft ses økt utskillelse i urinen og lave blodverdier. Da sink er en vekstfaktor, oppfattes dette av noen av forskere som tegn på, at kroppen forsøker å redusere sinkkonsentrasjonen. Andre mener å ha observert en mindre tendens til spredning av kreften ved moderate sinktilskudd. Inntil disse forholdene er avklart, bør kreftpasienter unngå store doser.
  • Da jern, Sink og kobber opptas via de samme mekanismene, kan tilskudd av jern i lengre perioder medføre blodmangel på grunn av for lite Sink og kobber.
  • Sinktilskudd svekker effekten av tetracykliner (som anvendes ved vanskelige infeksjoner eller til behandling av uren hud).
  • God sædkvalitet forutsetter tilstrekkelig med Sink. Hyperaktiv kjønnsdrift kan medføre Sinkmangel hos menn (mister ca 2g ved hver sæduttømming)
  • Sink samarbeider med Vitamin B6, Vitamin A, flerumettede fettsyrer, veksthormoner og kjønnshormoner.
  • Sink konkurrerer med Jern, Kobber og Tungmetaller (kvikksølv, bly, kadmium).

 

Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE